Dag 7: busstur og landsby

Etter en god natts søvn våknet vi kl 07:15. Vi stelte oss og pakket det siste av bagasjen som skulle settes igjen på hostellet. Disse bagene ble satt på et eget rom i vår etasje, så vi slapp heldigvis å bære dem langt. Vi var nede i resepsjonen kl 07:50 hvor vi måtte krysses av lærernes liste før vi kunne gå ut av hostellet. Etter en liten stund fikk vi gå inn i bussene. Guidende hadde skaffet frokost til oss som vi skule spise i bussene: rundstykke med kylling, et stekt egg og varm juice.

Bussene begynte den lange kjøreturen rundt kl 08:40. Det tok ikke mer enn en times kjøring før vi var ute av byen. Naturen rundt oss endret seg stadig: høye bygninger ble erstattet med gressletter, og deretter høye fjell og åser dekket av skog.

Etter et par timer var det tid for en pause før vi kjørte videre.

Guidende ga oss litt informasjon idet vi satte kursen videre. De fortalte at alle de store byene i Kina ligger på østkysten og at Chengdu en av de største byene ved det tibetanske platået. De ville så at vi skulle utveksle sanger. Vi byttet på å synge, og vi spilte opp med "Alle fugler, "Hanen stend på stabburshella", "Den du veit" og "Gikk en tur på stien".

Rundt kl 12:00 stoppet vi i en liten landsby for å spise lunsj. I følge guidene var dette rundt 2800 moh. Det var tydelig at vi var kommet godt opp i fjellene på grunn av utsikten, samt at den friske, kjølige luften var helt annerledes fra den nede i lavlandet. Vi ble fortalt at landsbyen og flere andre små tettsteder i området hadde blitt rammet nokså hardt av et jordskjelv for en stund siden. Det var flere hauger med grus og stein som lå langs veiene, disse hadde kanskje vært hus en gang.

Bussene stoppet langs veien og slapp oss av. Da vi skulle spise ble vi først vist inn på et lite rom med kun to bord. Resten av gjengen ble vidt videre til selve restauranten. Heldigvis ryddet de plass til flere der så vi fikk sitte sammen med de andre. De første rettene vi ble servert var vi litt skeptiske til, og flere ble usikre på om vi kom til å gå

mette derifra. Heldigvis bedret det seg da vi fikk stekt løk, ris og fritert aubergine.

Etter mat gikk vi for å finne et toalett. Vi ble vist til et lite skur like ved. Det var definitivt det verste toalettet jeg har vært på noen gang. Skuret var lite, mørkt og delt med tre små skillevegger. Under skilleveggene gikk det en 20cm dyp renne hvor det rant litt vann, på langt nær nok til å skylle bort noe. På hver side av renna var det akkurat plass til en fot. Etter å ha kommet oss fort bort fra "toalettet" fant vi fram til en liten kiosk hvor en kunne kjøpe inn det siste en trengte av drikke og snacks for de neste dagene.

Kl 13:10 var vi på veien igjen. Guidende fortalte litt om livet i tibetanske landsbyer og hvordan de behandler naturen med tanke på ville dyr og søppel. Da startet også forseringen av høydemeter for alvor. Etter kun en time var vi langt over 3000 moh.

Da klokka hadde passert 14:00 møtte vi på den første hindringen: kø og kolonnekjøring. Vi ble heldigvis bare stående stille i ti minutters tid, men det var mer enn nok for de mange rastløse sjelene om bord i bussen. Det gikk i rykk og napp videre: kjørte noen titalls meter,

ventet litt, kjørte litt til og ventet enda mer. Dette fortsatte i tre kvarters tid, da løsnet køen og vi kunne kjøre i normalt tempo oppover langs fjellsidene, en liten stund i alle fall. Vi ble ofte stående stille i flere minutter. Mange benyttet da sjansen til å strekke på beina, tømme blæra og ta litt frisk luft, for i bussen var det veldig klamt.

I følge guidende var vi oppe i 4500 moh på det høyeste, da kjørte vi gjennom et pass mellom to fjell. Vi skulle også sett et fjell som de kalte "Snow Mountain", på hele 6400 moh, men på grunn av trafikken var det ikke mer enn tiden av veien.

Bussturen tok mye lenger tid enn forventet. Da klokka nærmet seg 16:00 var de fleste ganske så lei av både den dårlige luften i bussen og de kronglete veiene. På den lyse siden bedret været seg; sola tittet fram og en kunne skimte blå himmel bak skyene.

Vi kjørte gjennom flere landsbyer som lå langs veien, også her kunne det virke som om bygninger hadde falt sammen til steinhauger som følge av jordskjelvet. Det var flust med anleggsmaskiner i området, så gjenoppbyggingen var i gang. Likevel var det mange fine bygninger som fortsatt sto oppreist, blant annet mørkegrønne mursteinshus med store solkors på fasaden og hvite hus med røde karmer og dekor. En kunne også hyppig se store, langhårede kyr gå rundt på gressflekker eller langs veien. De så ut til å ta livet med ro.

Dette miljøet fortsatte i lang tid, men etter litt måtte vi kjøre av hovedveien og ned på en smalere vei av sand og grus. Her var det ekstremt tørt; sand og støv ble ført etter bussen av vinden i lang tid. Vi kjørte videre på grusveien langs en stri elv. Etter hvert var det færre hus og mer dyrket mark, samt plantede trær med flotte hvite blomster. Det begynte å regne så smått, noe som gjorde alt nokså grått og trist igjen.

Da klokka hadde passert 18:00, dvs etter over ni timer i bussen, kikket vi håpefulle på alt som kunne minne om landsbyer, i håp om at bussen skulle svinge inn dit.

Rundt kl 18:15 ble bussene stoppet av en bom og en del politimenn. Der måtte alle registreres før de kunne slippe bussene inn. Vi fikk låne toalettet på politistasjonen, som heldigvis var et ordinær squate-toalett av porselen. Folk samlet seg i en lang kø for å bruke dette ene toalettet, så det ble en del venting før vi kunne kjøre av gårde igjen. I løpet av en halvtime var alle klare for den siste etappen.

Kl 19:30 kom vi endelig fram til avkjørselen til landsbyen Zhonglu. Veien opp dalsiden var for smal for de store bussene våre, så vi skulle bli kjørt opp i syvsetere. Ut i regnet bar det.

Vi ble stående på siden av veien og vente på bilene som skulle plukke oss og bagasjen opp. Da de endelig dukket opp, skjønte vi at den andre bussen hadde vært lur og stoppet rett ved bilene og kapret de første. Jeg fikk hivd meg inn i en av de første ledige som kom. Bilen hadde seter som stod rett på gulvet, masete tibetansk musikk på radioen og et teppe i taket med utklipp av diverse symboler.

Vi kjørte oppover fjellsiden i et kvarters tid før vi om opp til en liten klynge bygninger. Da var vi rundt 2400 moh i følge guidende. Regnet øste ned for alvor da vi kom fram. Vi fortet oss inn i en av bygningene, hvor vi måtte vente en stund før vi ble kjørt videre til gjestehusene vi skulle bo på. Hele gjengen var fordelt på fire ulike hus som lå spredt i landsbyen.

Det tok ikke mer enn et par minutter før vi kom fram til vårt gjestehus. På den tiden hadde ei allerede begynt å lære sjåføren hvordan en teller til ti på engelsk. "I love you" svarte han. Da vi kom fram ble vi

fordelt på rom. Jeg og romkameraten min fikk et i andre etasje.

Rett før kl 21:00 gikk vi for å finne ut hvor vi skulle spise. Etter kjøreturen på 11 timer var vi veldig sultne! Vi fant fram til det som så ut som en spisesal. Der satt de andre allerede, samt 4-5 av de lokale som bodde og jobbet der. De snakket og skrålte høylytt mens vi ventet på at noe skulle skje. Etter en halvtime kom vi i "snakk" med en av de lokale. Han tastet inn på en oversetter og spurte hvor reiselederen vår var. Etter litt skjønte vi at de hadde ventet med å servere maten til en lærer eller en guide dukket opp. Et kvarter senere fikk vi endelig mat!

Vi spiste og hygget oss til alle var mette. Vi fikk også en kort visitt av lærerne og guidende som fortalte litt om morgendagen. Rundt kl 22:30 returnerte vi til rommet. Der foretok vi en edderkoppsjekk før vi stelte oss og krøp til køys.