Dag 6: pandaer, opera og HotPot

Etter en god natts søvn våknet vi kl 06:00. Vi kledde og stelte oss før vi pakket ned det aller siste. Vi skulle møte flere andre utenfor rommet til bursdagsjenta kl 06:45 for å synge for 20-åringen! Dessverre kom jeg og min romkamerat ett lite minutt for sent, men vi sang like godt en gang til for henne. En av lærerne kom løpende da han hørte sang og ble med han og. Deretter satte vi kursen mot "Taoism of Emeishan".

Frokosten, som ble servert kl 07:00, var ikke stor: en miks av egg og ris, potetstrimler og noe kål. Alle sang bursdagssangen for Inga og hun fikk en pandalue av guidende, samt gaven vi hadde kjøpt kvelden i forveien. Den bestod av en pandabamse, en redbull og en liten nøkkelring med en vannmelon på.

Etter frokosten satt vi på restauranten en liten stund før vi gikk for å hente bagasjen på hotellet. Kl 08:00 drasset vi baggene opp til

bussene og fant oss til rette. Før vi kom dit sto det en gruppe kinesere på hjørnet ved bussen vår og ventet på sin egen. De kikket og tok bilder av alle de bleike folka som styret med kofferter, bager og sekker.

Etter å ha plukket opp ei som den andre bussen hadde kjørt fra, satte vi kursen mot pandasenteret utenfor Chengdu. Turen varte i ca tre timer. På vei ut av Emeishan var det mange dekorasjoner langs veien. Utenfor turistområdene så ting litt tristere ut. Det at det alltid er overskyet er nok mye av grunnen, men også den tåkete lufta som gir alt et grålig preg.

En kunne skimte silhuettene av flere store like bygninger som utgjorde sine egne små byer. Rundt dem var forholdene mye enklere: små hus med tilhørende jordflekker, firkantede dammer og drivhus ser en ofte. Alt dette gjør at de store bygningene, som utgjør "byen", virker helt forlatte. Det minner om de såkalte "ghost towns" vi har hørt noe om - konstruerte byer som ingen bor i. De blir bare stående der, ofte uten å bli fullført som mangel på midler og/eller interesse fra statens side.

Skyene sprakk noe opp i løpet av en times tid, men det guidende påstår er damp lå fortsatt lavt over bakken.

Vi stoppet etter en times tid for dopause. De som gikk ut av bussen ble fort omringet av kinesiske skolebarn. Tøysekoppen vi har av en lærer prøvde seg så på en aprilsnarr: på grunn av trøbbel med tillatelser fra myndighetene, fikk vi ikke besøke pandasenteret. De hadde blitt vasket så grundig at de hadde blitt isbjørner og sendt til Nordpolen. I stedet skulle vi se på brunbjørn på størrelse med en ert som bodde inni øret til en gammel kineser. I starten trodde flere på det, men det tok ikke lang tid før alle innså at det bare var tull.

Rundt kl 10:00 kom vi inn i Chengdu by. Da begynte det å likne det jeg forbinder med Kina: store bygninger, tett trafikk og flere folk som haster av gårde. Også her kan en se utallige identiske blokker og andre høyhus. Selv om en ser at det bor noen der og at det er masse liv og røre rundt dem, ser de veldig upersonlige og sterile ut.

Etter 40 minutters kjøring var vi fremdeles ikke ute av byen - den er utrolig stor og fremdeles i vekst, for det er fult av heisekraner og

påbegynte bygninger rundt hele byen. En liten stund senere kjørte vi forbi inngangen til parken: "Chengdu Research Base of Giant Panda Breeding". Etter å ha parkert bussen gikk vi samlet til inngangen. Der fikk vi lage vår egen kø slik at vi kom fort inn. Vi fikk i overkant av to timer til å gå rundt i parken på egenhånd. Først gikk vi for å hente et lite kart av parken slik at vi kunne gå direkte dit vi ønsket.

Jeg gikk først i en større gruppe, men dette gikk veldig sent da alle skulle se og ta bilder av ting, samt tøyse litt rundt. Jeg fant ut at det var bedre å gå alene, ettersom jeg da kunne gå raskere og se akkurat det jeg ville.

Det var masse mennesker i parken, også flere turister. Tror dette, og at jeg gikk alene, bidro til at jeg ikke tiltrakk meg så mye oppmerksomhet fra kineserene som vanligvis vil ha bilder hele tiden. Jeg ble kun tatt kontakt med et par ganger. Hilsener fra små barn skjedde stadig, men det er bare koselig.

Rundt om i parken var det flere innhegninger for pandaer i ulike aldre. Det viste seg at kartet ikke hadde korrekt oversikt over hvor det var

små, mellomstore eller voksne pandaer, så det endte med at jeg gikk innom alle for å kikke. De færreste var i aktivitet - de enten sov eller spiste. Veldig fine var de i alle fall! I parken var det også to egne innhegninger for røde pandaer! De fleste av disse var også ganske daffe. De var utrolig fine likevel! I innhegninger, og noen ganger utenfor, kunne en også se påfugler. Var en stakkars en som folk strek og hojet på så den skulle slå opp halefjærene.

Jeg møtte omsider på et par kjente fjes og vi gikk sammen mot inngangen av parken da klokka nærmet seg 13:00. Vi var innom en

suvernirsjappe hvor jeg kjøpte en liten rød panda-bamse. Et forferdelig køsystem i den sjappa var i min fordel, da jeg kunne snike litt ettersom jeg var litt sent ute til vi skulle møte ved inngangen igjen. Rett over kl 13:30 var jeg derimot klar, og vi forlot parken i en stor saueflokk.

Etter en times tid i buss hadde vi kommet fram til en ny del av Chendu, hvor vi skulle spise lunsj. Der fikk vi smake på flere små retter som alle var typiske for Sichuan-regionen: risnudler, en slags stor ravioli, suppe, meldeig med peanøttsaus, noe om liknet øyeepler men var en klissen deig fylt med noe søtt, en slags sterk ravioli, nudler med pepper som gjorde leppene og tunga nummen, enda en seig melklump, en dumpling og en frityrstekt kake med svisker i. Det var mange nye og interessante smaker der!

Etter mat tok det en god stund før alle var samlet og klare for å dra. Vi

gikk samlet til en portal hvor vi ventet på bussen. Rundt kl 16:00 kom de endelig, og vi ble kjørt til hostellet vi skulle bo på for natten, som la en halvtimes tid unna. Der rakk jeg og min nye romkamerat akkurat å dra bagasjen opp i 5. etasje, gå på toalettet og pakke en liten sekk før vi skulle på opera (trodde vi i alle fall).

Vi ble sluppet av på en stor plass kl 17:25. Der ble vi guidet videre inn gjennom portal og inn i et nett av små, koselige handlegater. Vi gjorde så godt vi kunne for å følge etter guiden, som holdt et rasende tempo gjennom folkemengdene. Det var mange inntrykk å ta inn mens vi hastet av gårde: små boder som solgte forskjellige gjenstander, lukter fra gatekjøkken og lyder av tradisjonell musikk og sang. Det virket som om hele området hørte til operaen ettersom det var reklame og suvenirer forbundet med den overalt.

Da vi omsider kom fram til selve operaen, var vi utrolig nok for tidlig ute. Vi fikk litt tid til å kikke i butikkene og bodene rundt. Jeg fant en butikk som solgte flotte tradisjonelle vifter, hvor jeg kjøpte meg en fin lyseblå en. Den ble pakket inn i både pose og eske - fint skulle det være!

Rundt kl 18:00 stilte vi oss i kø for å komme inn i operasalen. Det viste seg å være et nokså stort rom med bord og stoler i to ganske like nivå. Jeg fikk plass på andre "rad". Scenen var også delt i to - en øvre og en nedre del som var forbundet med en trapp. Mens vi ventet på at showet skulle starte, fikk vi en kopp te. Den var laget av blomster, ble vi informert om.

Etter en halvtimes venting begynte showet. Konferansieren bablet i vei på kinesisk fram til han skjønte at over halve salen ikke forsto noe av det han sa. Han fikk en av guidende våre til å komme opp og oversette for oss underveis. Showet bestod av flere opptredener, ingen av dem involverte synging, av flere personer og grupper. Triksing med vannkanner, dans, snurring av vektskåler, halvveis gjennomført trylling og diablo var noen av dem.

Etter en av opptredenene ble det bært et langt bord ut på scenen. Ut på scenen kommer en mann, som tydeligvis er veldig kjent for håndskriften sin, sammen med et par assistenter. De ordnet og styrte der framme før han begynte å skrive på et stort banner som lå på bordet. Da han var ferdig, holdt assistentene det opp. Plutselig var showet gjort om til en auksjon av ting han hadde skrevet på slike store bannere. Konferansieren var auksjonarius og folk begynte å by på bannerne. Det ble solgt sikkert 10 stykker i løpet av den timen hele showet varte.

Den siste opptredenen var tydelig det som var mest typisk for

Sichuan Opera - "face changing". To menn, en utkledd og en som styrte en dukke, beveget seg rundt om på scenen og lagde et artig show. Både dukken og den utkledde byttet masker flere ganger - dette skjedde så fort - i løpet av et halvt sekund og ingen klarte å se hvordan. Utrolig stilig!

Showet var ferdig rundt kl 19:30. Igjen hastet guiden av gårde mot bussen, men denne gangen hang færre med. Han måtte derfor gå frem og tilbake for å hente de siste. Alle kom seg til slutt om bord i bussen og vi kunne kjøre derifra. Vi ankom hostellet igjen rundt kl 20:15. Der ventet vi en liten stund før de som ville var klare for å dra ut igjen. Vi skulle spise på "Hot Pot"!

Vi hadde blitt forklart på forhånd at dette var ulike råvarer som ble kokt i en sterk saus som en så spiste. Det skulle være veldig typisk for Sichuan. Vi gikk et lite stykke før vi kom fram til t-banen. Der skaffet guiden billetter til alle før vi måtte gjennom en sikkerhetssjekk. Deretter kunne vi gå ned til perrongen. Rundt kl 21:30 kom t-banen og vi kom oss på den - alle utenom to, som ikke rakk den og måtte ta den neste. Da de siste hadde ankommet det

neste stoppet, gikk vi til en annen linje og tok den et par stopp innover mot sentrum. Det var en artig opplevelse - masse folk og litt stress - noe jeg forbinder med Kina.

Fra det siste t-banestoppet var det ikke langt til restauranten. Der ble vi møtt av enda en guide og vi ble så forklart de ulike delene av restauranten og hvordan en skal spise på Hot Pot. Innerst i lokalet var det en lang disk men ulike råvarer. Det var alt dra blomkål og ananas til sjømat og dyreinnvoller. Vi skulle hente det vi ville ha derifra og ta det med til bordene. Det var også et godt utvalg brus, saft og melk vi kunne ta så mye vi ville av.

I midten av bordet ble det satt en todelt gryte; en med en ferdigblandet sterk (!!!) saus og en uten noe annet enn buljong i. Disse sidene kunne vi spice opp dersom vi ønsket det; det var en egen liten disk hvor en kunne hente ulike krydder og andre tilsetninger som soyasaus, ingefær, hvitløk, olje, koriander og mye mer. Så var det bare å begynne. Vi satt åtte stk rundt hvert bord, og alle puttet det de ville spise oppi de forskjellige sausene.

Alle prøvde seg på den sterke først. De første bitene, som i mitt tilfelle var noen små pølser, gikk fint. Det brant men var helt overkommelig. Den neste, derimot, var en bit brokkoli som hadde ligget i sausen en god stund og trukket godt til seg de sterke smakene. Det brant overalt, fra rundt munnen og helt ned til magesekken! Jeg hadde heldigvis plukket med meg en kartong melk, og denne hjalp mye. Jeg kjente likevel sviingen på leppene i sikkert en halvtime etterpå. De fleste gikk til slutt over til den midlene sausen.

Vi prøvde oss på litt forskjellig mat: pølser, grønnsaker, egg og frukt, samt hjerte av kylling. Det smakte helt greit, men vissheten om at det var et hjerte påvirket nok smaksopplevelsen. Det var utrolig gøy å se på andres reaksjoner til både råvarer og den sterke maten. Mange tårer ble felt for den sterke sausen!

Når klokka var blitt 22:30 gikk vi tilbake til t-banen. Vi fant ut at vi ikke hadde rukket det siste skiftet mellom de to linjene vi egentlig skulle ta. Etter to stopp måtte vi derfor gå den siste delen. Da fikk vi opplevd kinesisk storby på kveldstid - lys, trafikkbråk og folk overalt!

Flere var innom en kiosk eller handlet frukt av selgere på gata før vi gikk i retning hostellet. Dette tok ikke lang tid heldigvis. Rundt kl 23:30 ankom vi hostellet. Deretter var det tid for å pakke sekken for et fire dagers opphold i den tibetanske landsbyen Zhonglu. Resten av bagasjen skulle låses inn på hostellet. Etter en dusj og ha pakket ferdig, var klokka blitt 00:45. Vi gikk til sengs, i overraskende myke senger. Det hjalp klart på komforten den natta.