Dag 2: Ankomst

Med en gang vi kom ut av flyet kjente jeg en ganske så tørr og tett luft. Landskapet rundt var ikke så mye å skryte av - ingen vegetasjon utenom noen tørre glessflekker her og der og triste bygninger dominerte synsfeltet.

Vi gikk rett inn i en buss som kjørte oss til inngangen av flyplassen. Her holdt vi oss fast så godt vi kunne, det var nokså trangt og sjåføren hadde trolig dårlig tid. Vel inne i ankomsthallen måtte alle fylle ut dokumentet vi hadde blitt utdelt på flyet før vi kunne gå gjennom visumkontrollen. Etter å ha blitt studert nøye og sammenliknet med passbildet, slapp jeg igjennom. Jeg gikk fort bort til bagasjebåndet for å få tak i bagen min, men det var lettere sagt enn gjort. Alle sto helt inntil båndet og sperret veien med både allerede hentet bagasje og store traller. Etter litt fikk jeg tvunget meg frem og huket tak i bagen idet den seilte forbi. Vi ventet så til alle hadde fått tak i bagasjen sin før vi satte kursen mot den siste

sikkerhetssjekken.

De første 20 måtte sende alt av bagasje og jakker gjennom enda en bagasjekontroll, men da de ansatte innså at vi var så mange som reiste sammen (eller for å gi et bedre inntrykk?), lot de resten passere uten å måtte lempe av og på seg all oppakningen. Vel ute i ankomsthallen ble vi samlet i gruppene vi hadde blitt fordelt inn i på forhånd. Hver gruppe hadde en tilsynslærer og kinesisk guide med hvert sitt fargede flagg. De fulgte oss til bussene som skulle ta oss videre.

Utenfor kunne vi igjen kjenne på 21ºC varm, tørr luft. Vi gikk et par hundre meter før vi kom til en parkeringsplass hvor bussene ventet. Etter mye fram og tilbake fikk gruppene fordelt seg riktig på de to bussene, hentet seg en liten matbit (en søt bolle og en varm juice eller kaffe) og fått hver sitt bånd med en navnetag på. De har ulike farger som matcher flagget til gruppens guide. Min gruppe fikk beskjed om at den rosa guiden, Nathan, ventet på oss i Emeishan.

I bussen, som var ganske så slitt og varm, fikk vi et eple før guidende introduserte seg selv og prøvde seg på et opprop. Der var det mange

fremmede navn for dem, og det var morsomt å høre dem prøve seg på norsk uttale og tonefall, ettersom de ofte måtte spørre oss hvordan de skulle uttale navnene våre.

Turen inn til Emeishan var en opplevelse. Landskapet rundt oss varierte ofte: grønne gressletter, rapsåkre, en diger elv, små falleferdige hus, noe litt flottere tradisjonelle hus og store industribygg var un noe av det vi kunne se. Likevel hadde alt det samme litt slitne preget. I tillegg er det strømmaster overalt - på lange flater så godt som oppe i dalsidene. Alt virket litt grått, noe jeg mistenket at kunne skyldes den urene lufta. Sola har også en helt annen farge her enn hjemme, den er litt rødlig heller enn gul.

Etter en times tid var vi kommet nesten inn i Emeishan. Her endret landskapet seg noe. Veiene ble bredere, flotte hotell og bygninger langs veien, og i nesten alle rundkjøringer og veikryss kunne en se statuer og andre dekorasjoner. Derfra tok det ikke lang tid før vi kom fram til Emeishan. Vi stoppet bussene på en plass like ved en attraksjon: et tradisjonelt bygg med en stor bjelle i. Rundt plassen var det dekorative lysstolper og noen andre mindre konstruksjoner.

Folkene som allerede var på plassen mistet fort interessen for bjella og rettet kameraene sine mot oss. Vi ble huket tak i av et par som ville ha bilde med oss.

Etter å ha revet oss vekk fortet vi oss og fikk tak i bagasjen før vi ble ropt opp gruppevis. Vi fulgte så etter guidene til hotellene vi skulle bo på. Hele gruppen ble fordelt på tre hoteller som lå rett ved siden av hverandre. Jeg og min konkamerat fikk etter hvert tak i romnøkkelen til et av tomannsrommene. Vi var spente på standarden på rommene, og da vi kom inn så det helt fint ut. To ganske store senger, en sjenk med en TV og en vannkoker på, samt et lite bad med et vanlig toalett, en dusj og en vask. Ved nærmere inspeksjon oppdaget vi at standarden var nokså lav, i alle fall med tanke på renhold. Vi skiftet fort til andre klær og møtte de andre i resepsjonen kl 20:00. Samlet gikk vi nedover handlegata. I følge guidene var vi i turistdelen av byen, og denne handlegata er konstant brukt av turister fra både fjern og nær.

Den store saueflokken av nordmenn tiltrakk seg mye oppmerksomhet og vi hadde sikkert 10 stk som fulgte etter oss med mobiler og

kameraer idet vi gikk inn på restauranten vi skulle spise på, "Taoism of Emeishan". Her var det allerede dekket med en liten bolle og et par spisepinner til hver. Etter en kort stund begynte maten å dukke opp, mer og mer, hele tiden. Til slutt var det ikke plass på bordet til alle fatene!

Vi gjorde så godt vi kunne med å flytte maten fra fatene over i vår egen lille skål, og det tok heldigvis ikke så lnd tid før jeg fikk dreisen på spisepinnene. Det var utrolig mye og ganske så god mat! Det minner derimot ikke om kinamat slik en spiser det i Norge. Vi fikk stekte poteter, ris, bønner, erter, kokt gresskar, ihjelrøkt and, grillet aubergine og masse mer. Maten var overraskende sterk, men heldigvis ikke slik at svetten rant. Vi fikk også fisk; den var trolig en bror av de fiskene vi hadde sett svømmende rundt i den store tanken ved inngangen. Der hadde de også kaniner, fasan, høner, kreps og padder på display. Fisken vi fikk var frityrstekt hel og lagt i en

marinade av sursøt saus. Selve fisken smakte nesten ingen ting, men skinnet var crispy og marinaden var helt fantastisk!

Noe vi la merke til var at vi ikke fikk servert mye drikke til maten. Det vi fikk var kokt vann. Det var glovarmt og neongult - i det hadde de noe som liknet pellets. Det smakte ingen ting, så en skulle tro det kun var for fargens skyld.

Etter å ha spist oss mette og litt til, gikk vi fra restauranten. Jeg gikk rundt i handlegata med en liten gruppe og tittet i små butikker og kiosker før vi fant et sted å ta ut penger. Først da gikk vi til innkjøp av vann og det vi mente var kjeks og annen snacks. Det er alltid gøy å kjøpe inn og teste ut fremmede pakker godis og frukt. Vi trakk oss så tilbake til hotellet, men vi måtte innom gruppelederen vår, en av
lærerne på Bømlo, og huke oss av hans ""har-gått-inn-for-kvelden-og-er-i-god-behold"-liste før vi kunne returnere til rommet. Der ryddet vi litt i sakene våre, kokte opp vann til morgendagen og stelte oss før kvelden. Vi sengs rundt kl 23:00 - i en utrolig hard seng. Jeg kunne like greit sovet på et teppe på gulvet.