Vi våknet kl 07:10 av alarmen, akkompagnert av sangen til en av vertene våre og fuglekvitter. Da vi hadde kledd oss måtte vi flere fra gruppa som ventet på at frokosten skulle bli klar. Kl 07:40 sto nesten hele gjengen der, men guiden fant ut at det hadde vært en misforståelse for når frokosten skulle være; de trodde kl 08:30, mens det egentlig var kl 07:30. Etter en liten stund fikk vi likevel frokost, heldigvis. Den bestod av egg, maisbrød, kål og nøtter. Maisbrødene var en klar favoritt, og fatet ble fylt på både to og tre ganger i løpet av måltidet.
Litt forsinket gikk vi til det andre gjestehuset kl 08:20. Der fikk vi et eple hver før vi ble hastet inn i de små vanene vi hadde kjørt i tidligere. En halvtime senere, kl 08:40, var vi på vei oppover dalsiden i et forrykende tempo. En heftig halvtime senere kom vi fram til der de andre ventet. Vi gikk oppover en smågjørmete sti som gikk mellom flere jorder og innhegninger. Igjen var det fantastisk vær, og
jenny.merkesvik
13 chapters
16 Apr 2020
April 04, 2017
|
Zhonglu, Kina
Vi våknet kl 07:10 av alarmen, akkompagnert av sangen til en av vertene våre og fuglekvitter. Da vi hadde kledd oss måtte vi flere fra gruppa som ventet på at frokosten skulle bli klar. Kl 07:40 sto nesten hele gjengen der, men guiden fant ut at det hadde vært en misforståelse for når frokosten skulle være; de trodde kl 08:30, mens det egentlig var kl 07:30. Etter en liten stund fikk vi likevel frokost, heldigvis. Den bestod av egg, maisbrød, kål og nøtter. Maisbrødene var en klar favoritt, og fatet ble fylt på både to og tre ganger i løpet av måltidet.
Litt forsinket gikk vi til det andre gjestehuset kl 08:20. Der fikk vi et eple hver før vi ble hastet inn i de små vanene vi hadde kjørt i tidligere. En halvtime senere, kl 08:40, var vi på vei oppover dalsiden i et forrykende tempo. En heftig halvtime senere kom vi fram til der de andre ventet. Vi gikk oppover en smågjørmete sti som gikk mellom flere jorder og innhegninger. Igjen var det fantastisk vær, og
sol og blå himmel gjorde turen til en koselig opplevelse fremfor en slitsom forsering av dalsiden.
Etter et kvarters tid kom vi fram til en flott åpen plass. Her sto en stupa med masse bønneflagg rundt. Det flotte været, den gode temperaturen og den rene lufta var virkelig fantastisk, og landskapet ble ekstra flott under slike forhold. Utsikten utover dalen og fjellene var utrolig vakkert! Vi ble stående en stund og vente på at alle skulle komme seg fram og slå seg ned på gressletta.
Etter tre kvarters tid ble vi ønsket velkommen med et tradisjonelt rituale. Vi fikk alle et hvitt skjerf og en blokk med lapper. Dette var "Wind horse flags"; det var en hest avbildet på dem, og rundt var det skrevet ned ønsker og bønner.
Videre skulle de vise oss et tradisjonelt røykrituale. Vi stilte oss rundt stupaen og en liten steinovn med en pipe som stod rett ved. Der fyrte de opp med kvist og lederen fremførte en mantra. Han fortalte at ettersom vi nå var en del av landsbyen og var her sammen med dem, ville vi bli husket av de fire hellige fjellene rundt oss. Vi ville
også huske dem, sa han.
Vi gikk så tre runder rundt stupaen mens vi kastet flaggene vi hadde fått utdelt. Deretter skulle vi se et danseshow fremført av åtte lokale dansere. Vi satte oss i oppoverbakken slik at alle kunne se oppvisningene som foregikk på gressletta. Samtidig gikk det folk fra en nyhetskanal rundt med kamera og mikrofon og intervjuet noen av oss.
Deretter var det vår tur til å underholde. Vi stilte oss opp og sang de fire sangene vi hadde forberedt: "Gikk en tur på stien", "Hanen stend på stabburshella", "Den du veit" og "Alle fugler". Vi hadde så en representant fra hver linje som fortalte litt om hva vi driver med på folkehøgskolen.
For anledningen hadde også tre representanter fra staten kommet for å ønske oss velkommen, men også for å passe på at alt foregikk slik det skulle og at landsbyen beholdt tradisjonene sine, til tross for hyppige besøk "utenfra". De ønsket oss også velkommen tilbake slik at vi kunne oppleve enda mer. Damen, som var visedirektør for
turismebyrået i regionen, sang så en sang til oss om samhold, natur og hygge.
Det var så flere fra landsbyen som trådde opp med mer sang og dans. Deretter prøvde en av lærerne og noen elever seg på en dramatisering av Bukkene Bruse. Det var nok kun vi norske som forsto noe, selvom guiden vår oversatte historien til kinesisk underveis.
Skolens kammerkor hadde også forberedt en sang som de fremførte. Deretter overrakte vi gaver fra Norge til landsbyen: ullsokker, melkesjokolade, bannere fra skolen og et norskt flagg. Tilbake fikk vi et stort fat med valnøtter og et hvitt skjerf.
Så skulle alle være med å danse. Vi ble plassert i en stor ring mens
de lokale danserne ledet an, og vi hermet så godt vi kunne. Da klokka var passert 12:30 var seremonien ferdig. Vi ble da fulgt ned til et hus like ved. Der satt vi ute i sola og spiste vannmelon. Det var forfriskende og ga oss en skikkelig sommerfølelse!
Kl 13:30 fikk vi lunsj: kylling, kjøttboller, gulrøtter, poteter, sopp, kål og ris. Det var et av de beste måltidene vi hadde fått på turen! Til og med de som var veldig kresne på maten vi fikk, fant noe de likte. Etter mat var det på tide med nye aktiviteter. Vi fikk tre valg:
håndarbeid, tur til en meditasjonshule eller tusle rundt i landsbyen. Jeg valgte håndarbeidet.
Vi ble fulgt inn i huset vi hadde sittet utenfor og opp i tredje etasje. Der fikk vi først en demonstrasjon av tradisjonell veving. Først lagde de en tynn tråd av geiteull ved å dra den tovede ulla i tynnere strimler og spinne den rundt. Deretter ble flere av disse tynne trådene tvunnet sammen til et tykt garn. Dette garnet ble så brukt til veving, i en svært intrikat prosess med utallige store pinner og fargede tråder. Vi fikk også muligheten til å prøve oss på veving.
Deretter tittet vi på tre damer som satt og broderte hvert sitt hodeplagg. De broderte på noe som minnet om store lommetørkler med nokså kraftige nåler og fargerike tråder. Vi fikk også her prøve oss på håndarbeidet. Jeg forstod konseptet og prøvde og herme etter dem, men det var uvant å brodere uten ferdig oppmerkede hull for korssting. Etter å ha holdt på med håndarbeidet en times tid sa vi oss ferdige og takket så mye for besøket og demonstrasjonene.
Nedenfor var det et mylder av folk som ville gå eller ta taxi ned. Jeg
kom meg med i gjengen som skulle kjøre ned, men også vi måtte gå et stykke nedover en smal, gjørmete og steinete sti. Jeg kjente allerede her at knærne ikke hadde tålt to timer nedover i slikt terreng. Kl 16:10 var vi syv stykker i en av vanene og klare for kjøreturen ned til gjestehuset.
Etter noen minutters voldsom svinging nedover dalsiden, kjørte vi forbi noen vi kjente. Det viste seg at de allerede hadde gått i nesten 2 timer, vel og merke i et rolig tempo. Likevel tok det lang tid dersom
en skulle gå tilbake på veien og ikke snarveiene mellom husene og jordene i landsbyen, som noen gjorde sammen med guidene.
Rundt kl 16:30 var vi tilbake ved det andre gjestehuset. Vi gikk innom den lokale kiosken for å kjøpe vann før vi gikk til vårt gjestehus. Der slappet vi av frem til middag. Den ble servert kl 18:30, og bestod av nudler, ris, gulrøtter, potetstrimler, kål, agurk og tofu.
Etter maten kikket og tuslet vi rundt ved huset en stund: vi var på besøk hos andre, koste med kattene, kastet maiskorn på læreren og var oppe på taket for å se på utsikten. Vi spilte kort i spisesalen en liten halvtime før vi gikk for å pakke sakene våre. Vi tok tidlig kvelden, kl 21:00, ettersom vi skulle reise tilbake til Chengdu allerede kl. 05:30 neste morgen.
1.
Dag 1: reise
2.
Dag 2: Ankomst
3.
Dag 3: Giant Buddha og templer
4.
Dag 4: aper, templer og kloster
5.
Dag 5: topptur og byvandring
6.
Dag 6: pandaer, opera og HotPot
7.
Dag 7: busstur og landsby
8.
Dag 8: arkitektur og landsbyliv
9.
Dag 9: seremoni og håndarbeid
10.
Dag 10: busstur og Jinli Street
11.
Dag 11: siste dag i Kina
12.
Dag 12: hjemreise
13.
Avslutningsord
Create your own travel blog in one step
Share with friends and family to follow your journey
Easy set up, no technical knowledge needed and unlimited storage!