Dag 8: arkitektur og landsbyliv

Vi ble vekket kl 07:00 av musikk og en høne som klukket høylytt nedenfor. Vi skulle ikke møte til frokost før kl 08:00, så vi la oss ned igjen og slumret noen minutter til, noe vi begge satte stor pris på. Sengene var nokså myke i forhold til de vi hadde ligget i tidligere på turen, og varmematta under lakenet som gjorde det godt og lunt under dyna.

Etter hvert sto vi opp og kledde oss for frokost. Den ble servert i matsalen. Der spiste vi brød, egg og nøtter, de fleste lot kålen stå uberørt. Den frister mindre og mindre for hver dag. Vi gjorde oss så klare for en dag ute. Temperaturen denne morgenen var lav og vi måtte kle oss godt med både ull, flis og vindjakker.

Samlet gikk vi bort til et av de andre gjestehusene kl 09:00. Der fikk vi informasjon om hvordan dagen skulle foregå. Vi ble delt inn i grupper som skulle på ulike poster. Min gruppe skulle på en tur før lunsj, så vi

fulgte etter den ene guiden som skulle vise oss rundt i landsbyen Zhonglu. Vi gikk først til et tempel, hvor vi fikk en liten introduksjon til buddhismen. Dersom vi tok av av på beina kunne vi gå inn i tempelet og se på dekorasjonene der inne. I tillegg til den lokale guiden var det også en munk der inne som viste oss statuer, bilder og gjenstander som var satt fram til pynt. Han mumlet mantraer i ett sett mens vi var der inne.

Rundt på tempelområdet var det også flere rader med bønnehjul. De hadde inngraverte mantraer på seg, og en måtte spinne dem med klokken for at de skal kunne leses rett vei.

Vi ble så ført videre ut av landsbyens kjerne og oppover i dalsiden. Der var det jorder, drivhus, trær, grusveier og mindre (men likevel gjennomførte) steinhus.

Etter en times tid gikk vi av den hardtrampede veien og ned langs en gjørmete sti. Den endte i et lite hus hvor det bodde en gammel mann. Han hadde bodd der hele livet og hadde hatt ansvar for å se til systemet som malte korn for landsbyen. Dette foregikk ved at en elv ble styrt under et lite hus. Der traff det et vannhjul som begynte å rotere. Dette gjorde så at en stor rund stein ble satt i bevegelse og kvernet kornet som ble lagt i en grop under steinen

Da alle som ville hadde sett på kverna, satte vi kursen opp den gjørmete bakken igjen. Det var noe vanskeligere nå ettersom 100 føtter allerede hadde tråkket der og gjort den enda sleipere enn det den var. Det tok adskillig kortere tid å gå tilbake. Dette kan kanskje ha noe med at de fleste var nokså sultne og gledet seg til å få i seg lunsj.

Allerede etter en halvtimes tid, rundt kl 12:00, var vi tilbake ved gjestehuset. Der slappet vi av og nøt sola som hadde tittet fram fra skyene i løpet av gåturen. Den varmet veldig godt! Rett før kl 13:00 fikk vi endelig mat. På de små bordene, som ikke var fullt en halvmeter høye, ble det satt fram "rundstykker" med fyll av spinat og

vårløk, samt pannekaker av mais. Disse var utrolig gode og søte (men ikke nok til at vi ble kvalme da vi spiste ganske mange av dem).

Etter måltidet gikk vi ned til det andre gjestehuset for den neste økten med poster. Først ble vi fortalt noe av historien bak bygningene i området, og deretter hørte vi på en lokal mann som hadde bygget ett og dekorert utallige hus rundt om i landsbyen. Han hadde bygget huset sitt inntil et av utkikkstårnene i landsbyen. Dette fikk vi gå opp i, men kun seks av gangen; det var gammelt og stødig, men hadde sine grenser.

De første etasjene gikk helt fint å komme seg opp til, de bestod av bratte trapper med nokså små trinn. Da vi kom opp i 3. etasje ble ting verre. Da måtte vi klatre videre på trestammer med innhuggede spor til føttene. Det var da vi kom opp til denne delen av tårnet at vi merket lydene det lagde; lave knirk og ynk dersom en tråkket litt for hardt på gulvet. Tårnet bestod av ti etasjer. Sporene i trestokk-stigene ble mindre og mindre, samtidig som det gikk brattere og brattere. Da vi endelig kunne se dagslys ble vi lettede og vi fortet oss opp den siste stokken.

Det som møtte oss på toppen av tårnet var en fantastisk utsikt over et flott område av landsbyen, som var mye større enn vi hadde fått inntrykk av på gårturen. Vi hadde blitt forklart at det er stablet stein på hvert av de fire hjørnene på nesten alle bygningene i landsbyen - dette skal symbolisere beskyttelse fra alle kanter. Det var også bønneflagg der oppe i forskjellige farger; gult for jord, blått for himmel, hvitt for skyer, rødt for ild og grønt for hav.

Etter at alle som ville hadde vært oppe i tårnet, ble vi fulgt av ei lokal jente på 10 år tilbake til gjestehuset vårt. Hun viste oss en snarvei som ikke var like gjørmete. Vi ankom gjestehuset vårt og den neste posten rundt kl 16:00. Der skulle vi lage mat som vi senere skulle spise til middag. De lokale og guidene viste oss hvordan vi skulle kutte grønnsakene som skulle brukes til rettene før vi lagde de samme "rundstykkene" som vi hadde spist til lunsj. De kunne vi fylle med enten spinat og vårløk eller tofu.

Mens vi holdt på med maten, stekte sola for alvor. Til tross for heftig påsmøring av solkrem, ble flere brent. Dette inkluderte så klart meg,

som vanlig.

Da maten var kuttet og ferdig tilberedt fra vår side, fikk vi slappe av i varmen. Vi spilte kort og hygget oss i halvannen times tid. Vi fikk også tid til å stikke innom den lokale kiosken, hvor det kun var mat som var gått ut på dato og leketøy av halvgod kvalitet. Prisene der var latterlig lave; en halvliter iste kostet kun et par kroner.

Da middagen ble servert kl 18:30, satt vi alle på et langbord ute. Dette var veldig koselig og maten var spesielt god! Vi hygget oss i en god stund før det begynte å regne. Torden kunne vi også høre i det fjerne, men merkelig nok var himmelen for det meste fortsatt blå. Raskt hjalp vi med å rydde skåler og fat ut av regnet før vi gjorde oss klare for et siste møte nede på det andre gjestehuset.

Utrustet med regnjakker gikk vi ned dit kl 19:30. Der var det mange mennesker allerede, men opplegget var ikke startet enda. Det tok en time før det skjedde noe. I mellomtiden prøvde folk å holde varmen mens mørket falt på og temperaturen sank. Regnet hjalp ikke, men det var spennende å se på lynet i det fjerne.

Kl 20:30 samlet vi oss rundt inngangen til huset. Foran døra hadde guidende spent opp et laken og rigget til med en prosjektor og en PC. Vi fikk først se en video de hadde laget fra et prosjekt året før, hvor lokale og turister hadde samarbeidet om å bygge ulike konstruksjoner i landsbyen. Bildefremvisningen ble så tatt over av en arkitekt fra Shanghai. Han jobbet frivillig i landsbyen og hjalp til med å optimalisere bygg og komme med byggløsninger som både var effektive og passet med de lokale byggetradisjonene. Etter halvannen time ute i regnet var det helt greit at PCen deres gikk tom for strøm, kl 21:00. Som en trøst for at vi måtte sitte i regnet så lenge, fikk vi et lite beger gelé hver før vi returnerte til våre egne gjestehus.

Jeg og romkameraten min var seng allerede kl 21:30. Det var godt å legge seg i sengetøy som var påbegynt oppvarmet av varmematta. Jeg skrev reisedagbok i en times tid før jeg tok kvelden.